Smørstabbtind-traversen del I

Smørstabbtindane i solnedgang

Forrige uke bestemte Tina, Lone og jeg oss for å ta en jentetur denne uka. Etter litt om og men hvor vi skulle dra, bestemte vi oss for å prøve å gå Smørstabbtind-traversen - om ikke hele, så halve, fra Kalven og videre alle toppene på rad bort til Bjørneskardet. Dette var en tur som ville ha bydd på luftige egger, klyving, klatring og rappellering. Utfordringen var at ingen av oss hadde erfaring fra å begi seg ut på en slik tur fra tidligere, i hvert fall ikke det å klatre med egne sikringer ute. Derfor ble det lest kjapt i en bok om klatring ute i høyfjellet i teltet dagen før vi skulle gå.

Gjør oss klar for avreie.

Dagen startet med havregrøt, Lone og Martes spesial. Anmarsj kl 0730 fra Krossbu mot Kalven, som var vår første topp. Sola skinte fra en skyfri himmel. Allerede så tidlig på morgenen kjente vi at sola stekte skikkelig. Ikke et vindpust var det heller. Så vi svettet oss oppover, mye gjennomslag i snøen, opp til breen, hvor vi koblet oss inn i taulag. Der i fra gikk det raskt opp til foten av Kalven og videre opp mot topp nr 1, Vestre Kalven (1995 moh). Turen videre gikk bortover lang eggen til topp nr 2 og 3, Midtre (2030 moh) og Austre Kalven (2034 moh).

Lone og Tina på Austre Kalven. Videre bak skimtes eggen mellom Skeie og Velslebjørn.

Tina før første taulengde.

 Fra Kalven traverserte vi bort eggen til Skeie hvor vi skulle klatre to taulengder opp til toppen. Vi spiste litt mat og satte på oss utstyret. Planen var at jeg skulle klatre først, sette sikringer, lage en standplass også sikre Lone og Tine oppover. Det å sette sikringer, følte jeg gikk greit. Utfordringen var å vite hvor jeg skulle klatre. Det var vanskelig å lese fjellet, noe som førte til at jeg klatret meg fast to ganger. Dette medførte stort tidsforbruk og tiden var i ferd med å renne fra oss. Men etter å ha brukt over 5 timer på to taulengder, kom vi oss endelig på topp nr 4 og 5, Skeie (2118 moh).

Klar for å lede min første rute.

2. standplass

På toppen av Skeie. Mat smakte godt.

Lone på eggen mellom Skeie og Veslebjørn

På Smørstabbreen tilbake til Krossbu

Etter en god pust i bakken og litt mat, begynte vi å balansere videre på eggen mot Veslebjørn (2150 moh). Klokka nærmet seg 2200 og vi forstod at traversen var over for denne gang. Vi fant et fint område for å ta en rapell ned til breen, hvor det var tydelig at flere hadde brukt dette området til rapell, da det lå igjen en del slynger rundt steiner. Da var ferdig med rapellen var det bare å gå den lange breen tilbake igjen. Vi valgte å gå i taulag siden vi ikke viste noen særlig om forholdene og sprekkene på breen. Sola skimtet fortsatt i det fjerne og lyste godt opp, selv om klokka ble stadig nærmere midnatt. Klokka 0000 var vi tilbake ved bilen og kjørte tilbake til Sogndal igjen. For min del var bilturen tilbake den aller mest slitsomme, jeg var så trøtt og det føltes som en evighet. Men kl 0200 kunne jeg legge med i min egen seng. Det kjentes utrolig godt. Selv om vi brukte 16,5 time på denne turen, så sitter jeg igjen med en utrolig herlig følelse. Vi gjorde noe som vi aldri har gjort før, og mestret det. Standplassene satt som et skudd og vi har lært utrolig mye. Fikk også testet de lånte kamkilene fra 70-tallet på fall, og de satt som "ei påla", som vi sier i Eidsvoll. Det aller beste er at jeg har slike herlige venninner som gjerne er med på mine stadige nye prosjekter. Det å stadig lære og gjøre noe nytt er utrolig gøy, særlig hvis man mestere. Selvfølgelig er det noe som heter "tur etter evne", men om situasjonen hadde vært slik at vi ikke fikset denne turen, kunne vi stadig komme oss ned på Smørstabbreen igjen. Dermed følte jeg at turen hadde relativt trygge rammer sånn sett.

Ruta som vi gikk

Topp 10 rangering av vintersesongens skiturer

Denne uoffisielle rangeringslisten er tenkt som en slags oppsummering av alle toppturene jeg har hatt i vintersesongen 12/13. Snøen i år kom sent, og sesongen har vært preget av lite nedbør (i form av snø) og ustabilt vær: kaldt og mildt om hverandre og tildels mye vind. Dermed har skredfaren til dels vært høy og dermed begrenset muligheten for gjennomføring av enkelte turer.

10. Skredfjellet
Toppen byr på en fin utsikt over Fjærland. Da Einar, Tina og jeg gikk opp på denne toppen etter siste forelesning før påskeferien, var ikke føre all verden og jeg sitter derfor igjen med en følelse av at denne toppene er ikke helt av de store. Mer om turen kan leses og sees på Einars Ski- og klatreblogg her.

9. Torstadnakken
Det tar kun litt over en time å gå opp til DNT-hytta Grøssete. Derifra er det fint å fortsette bak hytta helt til terrenget flater ut. Skogen nederst er tett og, etter min mening, noe krevende.

Minstesøsteren, Julie, på vei ned fra Torstadnakken på splitboard.

8.  Svarteholten
Parkeringen finner sted ved foten av Sogndals berømte topp Togga. Derifra går turen raskt oppover til Svarteholten. Nedkjøring i leken og fin bjørkeskog. Passer som en rask tur før eller etter forelesning.

Tina shredder ned skogen

7. Blåfjellet (1397 moh)
Denne toppen har en enkel tilgjengelighet og man trenger bare å sette av noen timer for å kunne gjennomføre turen. Ved å ta skiheisen fra Hodlekve opp, får man mange høydemetere gratis, i tillegg til at store deler av traseen er tråkket med preppemaskin. Nedkjøringen byr på morsom og leken skikjøring, spesielt hvis det har kommet nysnø. Er det klarvær kan Hurrungane skimtes i det fjerne.

Familietur på Blåfjell

6. Steindalsnosi (2025moh)
Er kanskje en av de enkleste 2000-meterstoppene å bestige. En rask tur som byr på fin nedkjøring med et lite bratt heng. Tar ca. 2 timer å gå opp fra Gjuvasshøgdi og følge ryggen oppover.

5. Steindalseggi (1488 moh)
Stikkordene er nysnø, Siri og Kari, sol og utsikt.
Denne toppen, som ligger i Sognedalen, er utrolig fin og byr på en meget fin nedkjøring. Det eneste negative er at man må gå helt inn til Anestølen før oppstigningen begynner. Dette fører til at dette er en tur man gjerne bare vil ta en gang i sesongen. Men er absolutt en fin tur når være og føre er på topp!

4. Skåla (1843 moh)
Den berømte Skåla er kjent for sin lange harde motbakke. Turen ble gjennomført i midten av mai og da hadde snøen trekt seg langt opp og ganske så råtten. Kan se for meg at turen hadde vært enda finere hvis den hadde blitt gått noen uker før. Men været kunne ingen si noe på. Mer om denne turen her.

3. Store Ringstind (2124 moh)
Selv om mye gikk galt denne dagen, så var det allikevel en veldig fin tur. Store Ringstind er veldig kul og fin skitopp og det var ekstra gøy at store deler av nedkjøringen foregikk i noen cm med nysnø. Les mer om turen her.

2. Loftet (2170 moh)
En veldig fin tur med bestigning opp fra Leirdalen og opp Hurrbrean. Les mer om turen her.

1.  Dyrhaugstindane
Denne traversen ble gått en meget kald februardag sammen med Tina. Snøen var hardpakket, men denne februardagen viste seg fra sin beste side. Selv om det var mye som hendte denne dagen, sitter jeg igjen med sesongens fineste skitur. Vi fikk se rein og rype, i tillegg kjenne sola varme på første gang på lege på noen måneder. Det var ikke veldig lett å få feste med isøksa, men stegjernet satt godt og vi kom oss uproblematisk bortover på toppene. Turen ned var mer en den kjipe sorten. Snøen var meget hard og gjorde det vanskelig å få festet stålkantene til skia inn i snøen. Dette medførte til litt knall og fall nedover fra min side,  med en hoven hofte og fem sting på rompa. Jeg tror det var den vakre februardagen som gjorde denne turen så fantastisk. Flere ganger i fjor hadde jeg ett ønske om å gå hele traversen, og like mange ganger måtte jeg snu på fortoppen, på grunn av vær eller føre. I tillegg varmet sola slik at vi hverken trengte dunjakke eller komme oss ned så fort som mulig. Vi hadde en fantastisk utsikt også, og så store deler av Jotunheimen.

Tina og jeg ved Store Dyrhaugstind (2147 moh).